Siste innlegg

- Samarbeidet med Sara var både krevende og belønnende. Sara Johnsen vet veldig godt hva hun vil ha, men også hva hun ikke vil ha, forteller filmmusikk-komponist Marcus Paus som har laget musikken til Upperdog. 

- Særlig spennende opplevde jeg det at hun så sterkt ønsket å bruke musikk til dels nokså utradisjonelt i sin film: foruten å være dramatisk understøttende, fungerer også musikken rent reelt som “kontrapunkt” til noen av scenene, og dette kan være med på å gjøre den emosjonelle opplevelsen av filmen desto rikere og mer kompleks.

 Ikke minst er det tilfredsstillende som komponist å føle at man virkelig får lov til å være med på å skape et gesamtkunstwerkmessig uttrykk, sier Paus.

- Nok en utfordring i arbeidet med filmmusikken til Upperdog var å skape et ensemble som kunne være tro både mot Mozarts idiom og mitt eget, og som smidig kunne bevege seg fra de mest elegante rondo til det langt mer abstrakte, eller til det enda mer nakne og sårbare, forteller filmmusikk-komponist Marcus Paus

- Vi endte med en liten strykebesetning hentet primært fra Oslo Filharmonien og Kringkastingsorkesteret, dirigert av Trond Husebø,samt Rolf-Erik Nystrøm på solo altsaksofon, Joachim Knoph på solo piano, Sigrun Gomnæs på slagverk, og Ditte Marie Bræin på solo vokal.

 Upperdogs lydspor byr forøvrig på noe av det mest forrykende instrumentalspill overhodet innenfor norsk filmmusikk, og det har vært en stor ære og glede å arbeide så tett med disse fantastiske musikerne, og jeg er svært stolt av hva vi fikk til sammen.

For riktig å feire Mozart, inkluderer blant annet rulleteksten et lite potpourri jeg har skrevet over noen av Mozarts mest kjente temaer, kalt “Ave Mozart!”. Stykket ble opprinnelig skrevet til Mozarts 250-årsjubileum i 2006,  men gitt de filmmusikalske omstendighetene, føltes dets inklusjon som en riktig og spesielt hyggelig finale, sier Marcus Paus.

Filmelskerne på Montages.no har tatt en nærmere titt på Upperdog og filmens nærvær i sosiale medier. Hvordan fungerer dette som en del av filmens lansering og markedsføring? Hva gjør Upperdog til en film som egner seg for dette? Og hva slags forventninger har distributøren? Svarene på disse spørsmålene og andre interessante betraktninger kan du lese her. Og ja, vi liker ordspillet i tittelen på artikkelen.

- Å skrive musikken til “Upperdog” bød på noen uvanlige, men interessante utfordringer.

Tidlig i prosessen uttrykte regissør Sara Johnsen at hun ønsket ihvertfall delvis å ta utgangspunkt i en del eksisterende musikk av Mozart.  Jeg tror at Mozarts musikk i Saras sinn ble en klanglig metafor for noe av det “upperdogske”.

Å skulle arbeide med en annen komponists materiale er ikke alltid hverken lett eller ønskelig, fra et kreativt perspektiv. Men i denne sammenhengen handlet det også om å være med på å utforske en tone regissøren fornam hørte hjemme i filmens univers.

Den første problemstillingen var å avgrense materialet som skulle lånes, samt se på hvordan dette kunne tilpasses og utnyttes.  Vi endte opp med å bruke materiale fra to klaverkonserter, no.9  og 18, samt stykket “Ave Verum Corpus”.

Denne prosessen avdekket at filmen hadde behov for også helt annen musikk enn Mozarts, som bød på en annen utfordring, nemlig å skrive egen musikk som kunne by på andre valører enn det wienerklassisistiske, samtidig som  det ikke måtte bryte for mye med den Mozartianske nerve som nå var blitt sementert som filmens musikalske holdepunkt.

Løsningen for meg var å forsøke skape et musikalsk “fellesareale” for meg selv og mesteren, en musikkdramatisk tumleplass hvor hans musikk og min kunne utfordre og leke med hverandre. Rent teknisk ble mye av mitt materiale utledet av Mozarts, men videreutviklet til nye, selvstendige musikalske motiver. 

Et godt eksempel på dette er karakteren Pers musikk, en melankolsk pianosnutt som faktisk egentlig er en melodisk bearbeidelse av en akkompagnementsfigur fra 2.satsen i Mozarts klaverkonsert no.18 i Gmoll, som forøvrig fungerer som et slags kjærlighetstema i filmen.

Denne måten å gestalte filmens melodiske og motiviske innhold på, håpet jeg ville kunne fungere som både musikalsk kontinuitetsskapende, samt være et konseptuelt grep for å tydeliggjøre noen av filmens interrelasjonelle sammenhenger, forteller filmmusikk-komponist Marcus Paus.

-Alle nordmenn er litt upperdog. Filmen Upperdog er et forsøk på å sprenge grenser for typisk norsk drama, forteller manusforfatter og regissør Sara Johnsen, som også retter kritikk mot konsulentordningen i juni/juli-nummeret av filmtidsskriftet Rushprint.

Den norske filmfestivalen i Haugesund er stolt over å kunne offentliggjøre at den nye norske filmen Upperdog åpner Den 37. norske filmfestivalen søndag 23. august. Filmen er regissert av Sara Johnsen, som også har skrevet manus til filmen.

– Sara Johnsen er en ung, meget talentfull fremadstormende regissør, og det gleder oss stort å kunne åpne Den norske filmfestivalen med hennes nye film, sier festivaldirektør Gunnar Johan Løvvik

– Sara Johnsens spillefilmdebut Vinterkyss var ingen ensom svale. I det som ofte betegnes som ”den vanskelige andrefilmen” klaffer alt, sier programsjef for Den norske filmfestivalen, Håkon Skogrand. – Upperdog er et drama som med enestående samtidsfornemmelse favner unge voksne fra flere samfunnslag og av begge kjønn. Et imponerende manus videreføres i like imponerende regi og skuespillerprestasjoner; publikum vil gå løftet ut av kinosalen og kjenne at: Livet mitt – det skaper jeg sannelig selv, sier Skogrand begeistret.

Han legger til at Upperdog er en gledelig sensasjon i en hjemlig spillefilmproduksjon der mannen litt for lenge har stått i fokus.

Les hele saken på Filmweb.

I sin juni-utgave skriver filmanmelder Jon Inge Faldalen i Natt&Dag om Upperdog:

”Årets beste film har kinopremiere i august . Sara Johnsen befester sin posisjon som det største talentet siden Bent Hamer, med en film som tør løfte blikket utover flere grenser”.

Takk for det, Natt&Dag!