Siste innlegg

KNIVSCENEN

- Scenen der Maria og Axel møtes første gang er et typisk eksempel på hvordan man kan lage en scene som både forteller om et møte og gir eksposisjon, dvs forteller noe vi må vite om karakterene. Vi måtte jo få presentert bilde av Axel som liten og samtidig sannsyneligjøre at Maria fikk tilgang på den informasjonen hun trengte for å sette historien om søsknene i gang. Jeg synes det var veldig gøy å skrive scenen fordi jeg visste at fram til da hadde Axel vært en klysete drittsekk og nå skulle han stå naken på kjøkkenet og bli truet av verdens søteste jente. For meg er dette en klassisk Upperdog situasjon, sier regissør Sara Johnsen

De siste dagene har media kunnet fortelle om en tilsynelatende uskyldig afghaner som ble drept av norske soldater. En tragisk historie som gir et bilde av den vanskelige situasjonen både sivile og soldater befinner seg i når krigen råder.

Upperdog, som hadde innspilling i fjor høst, tar også opp problematikken rundt alle uskyldige liv som går tapt i en krig. Men at virkeligheten skulle etterligne kunsten på denne måten, er bare tragisk og trist. Allikevel tror vi at Upperdog forteller noe viktig om skjebnene som er involvert når noe så alvorlig skjer. Derfor har vi valgt å dele et lengre klipp med dere. Klippet tar for seg en scene i Pers historie, en hjemvendt soldat som opplevde nær sagt det samme som det nå skrives om i avisene.

Per (Mats Sjøgård Pettersen) og hans medsoldater følges av en journalist når den tragiske hendelsen inntreffer. To uskyldig barn blir vitne til drapet på sin far og hjemme i Norge slås hendelsen stort opp i media, forsidene prydes av en norsk soldat som retter geværet sitt mot en livredd ung gutt. Videre i Upperdog får vi se hvordan denne hendelsen og etterspillet påvirker Per som menneske i det han er trygt hjemme i Norge. Det kan umulig være lett å leve med at man har frarøvet to uskyldige barn deres mulighet til å ha en far.

- Som debutant på filmsett var jeg veldig spent på hvordan det skulle bli å spille en rolle foran kamera og foran stab og omstendigheter som man må stenge ut. På leseprøvene snakket manusforfatter og regissør Sara Johnsen om hvilke utfordringer man kunne møte  i forhold til rekkefølgen scenene blir spilt inn, holde konsentrasjonen når man venter på omrigg, det å kunne gå inn og ut av karakter i takt med når kamera går og ikke la seg påvirke av tidspress som ofte oppstår på sett. Dette er jo noe man kan bli god på hvis man får gjort mye film,  sier skuespiller Hermann Sabado.  

- Med så profesjonell stab som Upperdog hadde, var det overraskende lite unødvendige utfordringer, og jeg opplevde at vi skuespillerne fikk ro og plass til å utføre den jobben vi skulle når det var vår tur.  Ofte var det ting utenfor vår kontroll som forstyrret prosessen, som fly som flyr over ødelegger lydopptaket og andre hunder i parken som ville hilse på Fluffy, puddelen som vi har med i filmen. Under en av dagene i Frognerparken kom det til og med en turist bort til min motspiller Agnieszka som spilte Maria og tok bilder av henne i det kamera hadde begynt å rulle. I en annen scene, hvor Axel ringer på hos Maria, stod plutselig en av beboerne og låste seg inn i oppgangen hvor vi filmet, forteller skuespiller Hermann Sabado som spiller karakteren Axel i Upperdog.

Nå er første anmeldelse av UPPERDOG kommet på trykk og står i siste nummer av FilmMagasinet.

 - God lesning er det også!

FilmMagasinet 6 av 6

- I forberedelsene til karakteren Axel, lå mesteparten av svarene i manusforfatter og regissør Sara Johnsens manuskript. Det ble viktig å skape en karakter som kunne være slem uten at publikum mister all sympati for ham. Vi måtte finne balansegangen mellom å være selvsikker og usikker (upperdog vs. underdog) i enhver situasjon for å knekke Axels kode.  På leseprøvene ble fristelsen ofte stor til å spille drittsekk, men Sara tonet det ned hele tiden, samtidig som hun fokuserte på friheten til å følge de impulsene som oppsto, slik at spillet skullet ligge så nærme opp til ekte og organisk liv som mulig, forteller skuespiller Hermann Sabado.

- Axel er en 26 år gammel grafisk designer, adoptert og oppvokst på vestkanten i Oslo. Han har et godt forhold til foreldrene sine, spesielt moren sin, men han sliter med damene. Når vi første gang møter han i filmen har han akkurat fått en kompis til å sjekke opp kjæresten/samboeren hans, for å se om hun er til å stole på. Når han da ”lykkes” i å lure henne, og hun bedrar ham, flytter han hjem til mor og far for en stund. Der møter han den polske hushjelpen til foreldrene, Maria.  Axel blir betatt av henne, og innleder et trøblete forhold til den polske skjønnheten. Han sliter med å stole på henne og behandler henne dårlig.

- Det som blir redningen for forholdet mellom dem er en hemmelighet Maria har gått og båret på siden hun møtte ham, som hun etter hvert forteller til Axel. Marias beste venninne er nemlig storesøsteren til Axel, som også har vokst opp i Oslo, men hos en annen familie. Axel husker ikke søsteren sin da de har vært adskilt helt siden de kom til Norge som små barn. Denne nyheten gjør at Axel begynner å kjenne på et savn og et svik han ubevisst har gått og båret på, og nå også et svik fra foreldrene som aldri har fortalt om søsteren. Den eneste han kan gå til er Maria, forteller Hermann Sabado

- Samtidig som jeg jobbet med historien til Upperdog fant jeg ut at jeg skulle begynne på Yoga. Jeg hadde veldig mye fordommer mot yoga,men også veldig stiv rygg, så jeg måtte bare begynne. På Yogaen kom stadig ordet “Upperdog” eller “Hund med ansiktet vendt opp” som benevnelse på en øvelse, sier regissør og manusforfatter Sara Johnsen

Hund, altså en som i utgangspunktet er litt under, statusmessig, men som alikevel har ansiktet vendt opp. Det ordet likte jeg; Upperdog. Det er på en måte det motsatte av en Underdog, og samtidig en som ikke er helt på toppen alikevel.

Dessuten synes jeg Upperdog betegnet godt en følelse jeg selv kan ha, at jeg både føler meg ovenpå og samtidig underlegen, og var ikke dette typisk norsk?

Noe sånt var det det jeg tenkte og kom fram til at jeg ville jeg lage en film om dagens Norge. Jeg ville ha med hushaier, Afghanistan soldater, presse og Vietnamesisk mat. Min første film “Vinterkyss” var alvorlig og trist, nå ville jeg lage en spretten film med mye farger. Jeg ville at dialogen skulle være morsom og at det skulle være litt magi i filmen, sier regissør Sara Johnsen

- Lillebroren min Emil er skuespiller.  Sammen hadde vi laget en historie om en polsk hushjelp og en bortskjemt gutt som blir forelsket. Nå synes jeg at denne historien kunne bli enda mer kompleks om den bortskjemte gutten var adoptert, sier regissør og manusforfatter av Upperdog, Sara Johnsen. 

- Så hadde jeg plutselig utgangspunktet for Upperdog manuset; Axel-karakteren. Axel skulle være energisk, frekk og sjarmerende. Dessuten skulle han ha en hemmelighet han ikke visste om.

Forholdet mellom Axel og hushjelpen skulle skape rytmen og energien i historien; de skulle være veldig tiltrukket av hverandre og samtidig sloss om status og være livredde for kjærligheten.

Maria-karakteren har sitt utgangspunkt i en ekte hushjelp som hadde akkurat samme energi og humor.

Yanne-karakteren har sitt utgangspunkt i en dame som pleide å servere meg Thai mat på Bislet.

Per-karakteren har sitt utganspunkt i bestevennen min da jeg var liten.

Karsten, lillebroren til Per, han minner nok litt om meg da jeg var liten. Jeg var veldig glad i storesøsknene mine og redd for at de skulle begynne med narkotika. Dessuten synes jeg at Oslo var en stor og farlig by.

Alle skuespillerne arbeidet hardt for å bli de de skulle være. Kanskje særlig Mads Sjøgård Pettersen, som spiller karakteren Per. Mads dro med Telemarksbataljonen på tur og visste etter hvert mer om våpen og skuddsikre vester enn noen av oss andre.

Jeg snakket også med soldater som hadde tjenestegjort i Afghanistan mens jeg skrev og fikk god hjelp til å lage troverdige situasjoner, forteller regissør Sara Johnsen

- En av de første scenene som ble laget var scenen der Axel kjøper en dildo i sex butikken. Meningen var at han skulle ønske å ydmyke noen og ende med selv å bli ydmyket.

Hermann Sabado som spiller Axel i filmen hadde på det filmkurset jeg holdt for skuespillere fått i oppgave å være transvesitt. Jeg ville sette han på prøve for å se hvor flink han var.

Han skulle spille en scene der han venter på en date på kafe, han har ikke fortalt daten at han egentlig er en mann. Hermann måtte spille all den uro og forventning og ambivalens som han senere skulle bruke i scenen der han venter på å mote rollefiguren Yanne for første gang.

Etter å ha jobbet en stund med Hermann visste jeg at han hadde det som trengs for å bli film skuespiller; konsentrasjon, tilgang på egne følelser, evne til å sette seg inn i andre og den mystiske screen presence som man trenger for å liksom bli sett på filmduken.

Han mente selv at hans asiatiske opphav ville stå iveien for å nå igjennom som norsk på audition. Det fikk meg til å skrive Axel karakteren, sier Upperdog-regissør Sara Johnsen

- Manuset til Upperdog ble til mens jeg underviste på teaterskolen. Jeg skulle undervise i hvordan man spiller for kamera. Det første jeg gjorde var å lære dem å arbeide med sanne følelser, dvs å ikke gjøre seg til, men hente uttrykket fra en sann følelse de hadde inni seg. For å finne den følelsen er man ofte nødt til å bruke minner og erfaringer fra sitt virkelige liv. Hvis man gjør seg til og bare later som, “ser” kamera det med en gang.

Så, da vi hadde øvet på det en stund, ville jeg at de skulle prøve å være noen andre enn seg selv. Arbeide med karakter som det heter. Det betyr at man skaper en karakter; finner ut hvordan karakeren tenker, hva hun/han ønsker seg, hva hun/han skammer seg over, hva hun/han drømmer om. Jeg hadde laget noen karakterer og noen scener til dette arbeidet og det var utgangspunktet til Upperdog, sier regissør Sara Johnsen