Arkiv for kategorien ‘Upperdogfilmen’

Sara Johnsens Upperdog åpnet filmfestivalen i Haugesund i går. I dag har det strømmet på med strålende kritikker fra filmanmelderne i de ulike avisene.  Filmanmelder Jon Selås i VG gir Upperdog terningkast 5 og oppsummerer med følgende kommentar:

Klok, moden og innsiktsfull. «Upperdog» er, rett ut sagt, en stor opplevelse av en film!

Norske anmeldere har rullet på terningen og avgitt sin dom:

Terningkast: 6

• P2: v/Einar Guldvog Stalensen «Det går tiår mellom hver gang vi ser en så velgjort norsk film»
• Mann: v/Einar Aarvig «Her har vi med en av nyere tids beste norske filmer i gjøre»
• FilmMagasinet: «Med Upperdog har Norge fått en film som ikke bare er bra til å være norsk, men som hadde vært et mesterstykke uansett nasjonalitet»

Terningkast: 5

• Dagbladet: v/Vegard Larsen «Upperdog er en film du blir forført av»
• Dagsavisen: v/Mode Steinkjer  «Opptur for Upperdog»
• Aftenposten: v/Kjetil Lismoen «Vellykket flettverk»
• Klassekampen: v/Guri Kulås «Rørende, velstrukturert og elegant fortalt»

Jeg lærte i forberedelsene med Sara å overgi meg til henne slik at jeg kunne overgi meg til å tre inn i rollen som ”Yanne”. I etterkant er det dette jeg føler har vært viktigst i forberedelsene til selve filminnspillingen. På den måten kunne Sara med hennes dyktige hånd under innspillingen få meg til å alltid være bevist det å risikere alt, slik at jeg kunne gi slipp og være fullstendig i karakter uansett hva der kom til å foregå rundt.

På tross av det var jeg i sjokk første innspillingsdag. Den dagen husker jeg spesielt godt. Det var overveldende mange ting som foregikk på en gang, mange mennesker, mange mange mennesker, og jeg må innrømme at jeg var litt forskrekket da jeg kom hjem den kvelden. Jeg husker at jeg måte skyve alle de inntrykkene i fra meg og bare forberede meg til neste dag for å ikke miste alt jeg hadde lært i redsel.

Etter det kom gleden og tryggheten til å være på settet ganske fort. Det var umulig å ikke bli overbevist om at her var alle på samme lag. Alle virket særdeles dyktige i det de gjorde i fra de fult konsentrerte og talentfulle medskuespillerne til kostyme, sminke, lys, lyd, når vi burde spise, hvor vi skulle være, alle som satt sandposene der de skulle være, de som fikk øyeblikkelig stillhet når det krevdes konsentrasjon, interiøret til scenene var fantastiske, holde styr på fokus, grip, prepping av kamera utstyr og mye mye mer.

Alle som var der elsket å gjøre akkurat det de gjorde og ønsket å utføre deres arbeid på den aller beste måten, sammen, for laget. Samtidig, i øyeblikket under opptak var det en behagelig energi som alltid strålet gjennom kamera. Det var filmfotografen, John Andreas Andersen, Hans talent var vanskelig å unngå. Det gjorde det ekstra gøy. Den summerte høye energi hos alle er det jeg alltid vil huske i fra settet til ”Upperdog”. Det hele avrundes med at jeg har fått lov til å synge en kort liten melodi før rulleteksten og det lille stykke musikk er jeg veldig glad for å kunne dele med dere som kommer til å se filmen.

Som sanger glemmer jeg tid og rom når jeg står på scenen. Det eneste som eksisterer er energien i mellom meg selv og publikum. Vi, menneskene i salen, rommet, lydene smelter sammen og blir omgitt av en varme som gjør at alt i meg faller på riktig plass. Når opplevelsen er over er det denne varmen – energien jeg husker. På samme måte fikk jeg mulighet til å være i mitt riktige element da jeg fikk, rollen som ”Yanne”. Den samme  levende varmen og energien oppstod under forberedelsene og innspillingen av filmen. Igjennom det å jobbe hardt for noe jeg så gjerne ville formidle på best mulig måte var jeg svært komfortabel med å utvikle meg selv og karakteren ”Yanne” .

Casting-prosessen var lang og grundig. Jeg følte meg veldig heldig som fikk møte Sara Johnsen da jeg er en kjempe fan av filmen ”Vinterkyss”. Ikke minst er jeg veldig glad for alle de andre skuespillerne jeg fikk gode tips av underveis. Prosessen var kjempe utfordrene på en god måte og ble enda bedre da det endelig toppet seg med at jeg fikk rollen som ”Yanne” . Å være i Sara Johnsens hender i forberedelsene til rollen som ”Yanne” var nesten magisk. Hun er et fantastisk menneske og utrolig dyktig regissør som gjorde en fresking som meg trygg og lidenskaplig i å utforske ”Yanne” som karakter. Hun så viktigheten av å gi meg skuespillertimer med en fantastisk skuespiller, supplert med mange timer hos en stemmepedagog (da det er en fullstendig annen måte å bruke stemmen på enn når man synger) . Jeg slukte alt som en sulten hund. Det tok tid før ”Yanne” ble en hel person for meg og Sara var god til å guide meg igjennom den prosessen. Det føltes veldig godt når alt falt på plass.

Yanne er en jente i fra Vietnam som ble adoptert til Norge. Hennes familie opplevde grusomme ting i etterdønnings tiden av Vietnam krigen der hun vokste opp med en mor som var nødt til å jobbe som prostituert for å overleve. Grusomhetene tok ikke slutt med det. Hun og hennes halvbror ble sent til Norge og separert ved adopsjon. Hun vokste opp uten tillit til verden og menneskene rundt henne. Men fant sin styrke i å prøve å leve som en glad og takknemlig pike for det livet hun allikevel hadde fått. Yanne ble en sterk person pga hennes historie som ikke alltid lot hennes følsomhet styre.

I filmen møter Yanne på en måte seg selv, sitt bedre ”jeg” i møte med Per. Hun merker sin styrke, men også at følsomheten hennes våkner til live. Skritt for skritt, riktig langsomt, gir Yanne og Per etter for å utforske hva de kan vekke i hverandre. Deres forhold blir på en fin måte litt keitete og jomfrulig i redselen for å ødelegge noe godt men sårbart. I filmen har Yanne en venninne som heter Maria. Maria er en venn som med hennes gode humør og smittende energi holder mange av Yannes indre demoner på avstand. På den andre siden er Maria også den viktige brikken i Yannes liv som etter hvert finner broren ved tilfeldighet og ser med glede på det å gjenforene søskenparet. Dette velter opp ned på Yannes indre liv og hun finner situasjonen uhåndgripelig. Hun velger å motsette seg gjenforeningen selv om hun innerst inne føler seg feig og skamfull. Hun prøver å skyve Maria vekk. Tilslutt vet hun at det ikke er noen annen vei å gå. Hun vet at det er det eneste riktige for henne å gjøre. Uansett hvor mye hun skammer seg eller er redd for å bli avist av sin etterlengtete bror, vet hun at dette er hennes historie og hennes historie er at hun endelig skal gjenforenes med sin bror, sin familie.

-Opptakene til Upperdog var slitsomme, morsomme og energikrevende,forteller regissør Sara Johnsen.

Skuespillerne måtte være topptrent og klare til å gi det de hadde hver dag. Det er alltid masse gråt, trusler og latter på en filminnspilling. Noen blir uvenner og noen blir forelsket. Det er masse energi og kaffe. Tid er penger og vi mangler alltid penger.

Mange mennesker skal jobbe sammen over lang tid og fungere som et team. Jeg hadde en veldig god stab og de prøvde å beskytte meg slik at jeg kunne holde fokus og være det klare hodet som til slutt må bestemme om ting vi gjør sammen, er bra nok.

- Det mest spesielle ved opptak, var scenene fra høyfjellet i Valdres. Året før opptak hadde jeg før vært  i området og tatt bilder og diskutert med kontaktene jeg hadde fra forsvaret. Vi hadde gjort masse forarbeid for at alt skulle være likt og troverdig. Tonn med gul sand ble fraktet opp og ruiner ble bygget.

Jeg følte at noe stort var igang de nettene hvor vi filmet scenene fra Afghanistan; vi var norske filmarbeider, afghanske barn, en Afghansk mann som hadde vært i den Afghanske hæren og norske soldater som hadde vært i Afghanistan. Det var kald natt og en sinnsykt fin stjernehimmel, vi hadde en stor lysballong som laget lys og vi filmet med våpen og night vision. Alle jobbet sammen i de kalde nettene for å få fram troverdige og gode scener.

De som hjalp oss kunne ha vært et annet sted og skutt på hverandre, men nå var vi her skjøt film i stedet. Det føltes viktig og  veldig bra, sier regissør Sara Johnsen

I forbindelse med UPPERDOGs premiere 28. august og at UPPERDOG åpner filmfestivalen i Haugesund 23. august, stiller regissør/manusforfatter Sara Johnsen til #twittervju. Har du spørsmål om UPPERDOGs opprinnelse? Lurer du på hvordan Sara jobber med manus, siden hun også er forfatter? Vil du vite navnet på hennes favorittfilm? Hvilke scener i UPPERDOG har falt bort i klippen? – Ingen spørsmål er for dumme, så fyr løs!

Vi oppfordrer dere til allerede nå å sende inn spørsmål, så vil Sara gå gjennom og besvare så mange hun rekker ila. torsdag 20. august. Merk spørsmålene deres med hashtagen #upperdog. Alle spørsmål og svar vil bli publisert både her og på twitter.

KJÆRLIGHETSSCENE PÅ RESTAURANT.

- Denne scenen; full av regn og torden og søt musikk, har jeg drømt om å lage siden jeg gikk på filmskolen. Jeg vet ikke hvorfor jeg synes regn og asiatisk mat er så fint sammen, men jeg synes det er en perfekt setting for to stykker som er så sjenerte og forelsket som Yanne og Per. (Jeg liker veldig godt og har alltid likt scenen i Lady og Landstrykeren de to hundene spiser spagetti mens verten spiller musikk)

I begynnelsen skulle de egentlig bare kysse hverandre i luften, slik at leppene ikke kom borti hverandre, det så fint ut på papiret, men det ble for subtilt på bildet. I motsetning til Maria og Axel som er veldig modige og sikre på hva de vil ha, skulle Per og Yanne være forsiktige og mer uerfarene, sier regissør Sara Johnsen

SCENEN I TRAPPEN

- Hele denne lille sekvensen er en typisk Upperdog problematikk. Maria vil si unnskyld, Axel vil avise, men klarer ikke. Så vil han ha henne, men også straffe henne litt fordi hun setter alle hans følelser ute av kontroll, hun på sin side blir minnet på sin posisjon som hushjelp, da faren spør om hun har sett lommeboken.

Det var kjempe bra for filmen at Ole Paus sa ja til rollen. Jeg ville at adoptivfaren til Axel skulle ha en naturlig høy status, at han ikke skulle ha det pga penger (som adoptivmoren) eller ytre ting. Han skulle rett og slett være en pappa man aldri kan bli bedre enn, fordi han var så suveren i seg selv. Ole Paus likte manuset kjempegodt og forsto nøyaktig hva jeg var ute etter, forteller regissør Sara Johnsen.

DU HAR EN BROR-SCENEN

- Denne scenen er en scene som man gruer seg til å spille på film; nemlig at en karakter får en uventet informasjon. Det er veldig vanskelig for skuespilleren å spille at man får vite noe man ikke vet, som man faktisk vet. Jeg synes Bang gjør det på en meget god og troverdig måte. Hun tar informasjonen inn og liksom holder den der, man ser at hun tenker på noe, uten at hun overspiller. Samtidig har hun akkurat møtt Per og er litt betatt av ham, så det er den energien hun skal ha i starten av scenen, sier regissør Sara Johnsen.

VINN KINOBILLETTER, UPPERDOG T-SKJORTER

OG FLOTT UPPERDOG BÆRENETT!

Filmkomponist Marcus Paus har latt seg inspirere av Mozart i forbindelse med musikken til Upperdog.

Vi har satt sammen et lydklipp med utdrag fra 10 Mozart-stykker.

HØR LYDKLIPPET HER!

Oppgaven går på å finne ut hvilket av de følgende 11 stykkene som IKKE er med på Mozart-hyllesten du hører;

- Ave Verum Corpus

- Symfoni no.40

- Pianosonate i C

- Overtyren til Figaros Bryllup

- Symfoni no.25

- Der Vogelfänger

- “Confutatis Maledictis” fra Requiem

- “La ci darem la mano” fra Don Giovanni

- Il Commendatores arie fra Don Giovanni

- Symfoni no.29

- Rondo alla turca

- Eine kleine Nachtmusik

Send ditt svar til kinokonkurranse@sandrewmetronome.com og merk emnefeltet med Musikkquiz UPPERDOG.

Siden konkurransen er noe avansert, så gir vi dere litt tid og trekker premieren i begynnelsen av september, etter at UPPERDOG har hatt premiere.

Vinnerne vil bli kontaktet! Lykke til!